Fargemerking av trane i Norge

Resultater ved utgangen av 2002

 

Jostein Sandvik

 

De europeiske tranene har tre markerte trekkveier fra hekkeområdene i Nord-Europa og sørover til vinterkvarterene. Den vesteuropeiske trekkruten går fra Nord-Tyskland, Rügen-området, sørvestover gjennom Frankrike til Spania. De fleste av de 90 – 110.000 tranene som trekker denne veien overvintrer i Extremadura i det sentrale Spania, noen drar til Portugal og Marokko, mens en stadig økende andel nå stopper i Sør-Frankrike. De fleste tranene fra Sverige, Danmark, Polen og Tyskland og trolig de norske følger denne ruten. Den øst-europeiske trekkruten går fra Finland, Karelen og de baltiske landene via grenseområdene mellom Polen og Tyskland, via Ungarn, Sicilia til Tunis. Det er ca. 70-85.000 traner som følger denne ruten. Noen av de svenske tranene følger også denne ruten, og de har til og med 3 – 4 fugler som først har overvintret i Spania, men som så er registrert under trekk i Ungarn.

 

Her i landet er kanskje trane den vanligste arten som det nesten ikke har vært ringmerket noen av her i landet. Fram til 1994 var det kun merket tre traner og i tillegg ble en unge merket i Trysil 1999, uten fargeringer. Disse fuglene har ikke gitt et eneste gjenfunn, så langt. Dette viser årsaken til og som det framgår nedenfor, den meget store betydningen fargemerking har på en så stor og iøynefallende art  som trane. Fargemerking av traner startet i Sverige i 1985,  og en rekke vesteuropeiske land fulgte raskt etter. De fleste tranene fanges som ikke flygedyktige unger i hekkeområdet, men det er også merket en del traner under trekket og på overvintringsområdene i Frankrike og Spania. De siste årene er nesten alle blitt merket i hekkeområdene.

 

Fra starten ble det i Sverige og Finland brukt alfanumeriske ringer, dvs.  i Sverige en 7 cm lang ring med en kvit bokstav og to kvite tall. Etter noen år ble det bestemt å gå over til rene fargeringer, med tre farger på hver fot. Fargeringene plasseres over tarsleddet, på tibia, mens stålringen er satt nede på tarsen. Det brukes 6 ulike farger: Kvit, svart, gul, rød, blå og grønn. Fargen(e) på venstre fot angir landskoden (se tabell 1), mens de på høyre fot er individkoden. Metallringen settes vanligvis på tarsen på vanlig måte, og det varierer hvilken fot den er satt på. Det er derfor viktig å oppgi dette ved avlesning av ringer. I Sverige er det de siste årene

 

Tabell 1. Fargeringene på venstre tibia angir hvilket land tranene er merket. En lang ring tilsvarer tre vanlige fargeringer. Med unntak av de to tranene som ble merket i 1995 og 96, har alle norske traner gul ring øverst i individkoden på høyre fot. Denne kombinasjonen er imidlertid også brukt i Sverige.

Land

Fargekoder venstre fot

Norge og Sverige

Rød (lang)

Rød-kvit-rød

Rød-blå-rød

 

 

Finland

Gul (lang)

Gul-rød-gul

Gul-svart-gul

Gul-kvit-gul

Gul-blå-gul

Estland

Kvit-svart-kvit

 

 

 

 

Tyskland

Blå (lang)

Blå-kvit-blå

Blå-rød-blå

Blå-svart-blå

 

Polen

Grønn (lang)

 

 

 

 

Russland

Kvit (lang)

 

 

 

 

Israel

Grønn-rød-grønn

 

 

 

 

gått over til en rød stålring, som utgjør den nederste ringen i landskoden. I tillegg til dette er det i flere land også brukt ringer med radiosendere, dette har gitt mye ekstra informasjon.

 

Norske merkinger

Til og med 2002 var det totalt merket 26 traner her i landet, 22 av dem med fargeringer (tab. 2). En oversikt over de 22 fargemerkede tranene er satt opp i tabell 3, med fargekombinasjon og tid og sted for merking, samt antall kontroller/avlesninger på hver enkelt. Ved utgangen av 2002 var 6 et halvt år gamle, 10 var1,5 år, 4 var 2,5 år og en var 6,5 år gammel.

 

I og med at de aller fleste av de fargemerkede tranene er merket de tre siste årene, er det ennå begrenset med biologiske data som kan trekke ut fra materialet, spesielt når det gjelder hekkebiologien. Tiltross for et relativt begrenset antall merkede fugler og få år, er det allerede kommet inn et betydelig observasjonsmateriale. Totalt 250 avlesninger på 114 geografisk separate lokaliteter (tab. 3) er innrapportert. En oversikt over disse ut fra hver enkelt tranes alder er satt opp i vedlegg 1.

 

Tabell 2. Antall ringmerkede traner i Norge.        

År

Fargemerket

Kun metallring

1942-70

 

3

1995

1

 

1996

1

 

1999

 

1

2000

4

 

2001

10

 

2002

6

 

Totalt

22

4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hekking

Tranene er fugler med lav reproduksjonsrate og høy levealder. Fra litteraturen er det kjent at de etablerer par og starter å hekke i 3 – 4 årsalderen. De får 1 – 2 unger, men ofte er det mislykket. Et av de viktigste målene med dette merkeprosjektet, i tillegg til å avdekke selve trekkveiene, er å se på spredningen fra klekkested til valg av eget hekkeområde og å finne hvor gamle de blir og hvor mange unger får de i løpet av livet. Så langt er det kun Reksåstranen fra 1996 (nr. 2) som har etablert seg i et hekkeområde. Det er ikke gjort reirfunn eller sett med unge i hekkeområdet, men mye tyder på at den hekker på et myrområde ved Bergemsvatnet i Tingvoll kommune (pers. med. Ketil Valde). Den hadde etablert par og ble sett i nærheten allerede i mai 1999 (tre år gammel) (pers. med. Nils-Olav Taløy). Trolig ble det ikke gjort forsøk på hekking da, men både i 2000 og 2001 har de oppholdt seg ved Bergemsvatnet. De kom ikke med unger til rasteplassen i Meldal disse årene, der de oppholder seg en periode under høsttrekket i september hvert år. Så i 2002 kom de med sin første unge, seks år gammel. Denne tranen er en hunnfugl og den har etablert seg som hekkefug ca 9,2 km vest-sør-vest for sitt eget fødested.

 

 

 

 

 

 

Tabell 3. Fargemerkede traner i Norge pr. 2001.

 

Nr

Dato merket

V- fot

H- fot

Stålring

(fot)

Merkested

Kommune

Fylke

Antall kontr.[1][1]

Kommentar

1

22.07.95

 

 

247 755

Åsebønakken, nordsiden av Hornindalsvat

Eid,

Sogn &

Fjordane

 

0

Trolig død som unge

2

20.07.96

 

 

105 002

(H)

Reksåsvatnet, Hølonda

Melhus

Sør-Trøndelag

 

22 (41)

 

3

18.07.00

 

 

112 401

 

Lia gård, Løkken

Meldal

Sør-Trøndelag

7 (11)

 

4

22.07.00

 

 

112 402

(H)

Svorkmyran naturreservat

Orkdal

Sør-Trøndelag

9 (31)

Nederste ring på venstre fot er mistet.

5

01.08.00

 

 

112 403

(H)

Svorkbygda

Orkdal

Sør-Trøndelag

1 (2)

Trolig død som unge

6

01.08.00

 

 

112 404

(H)

Svorkbygda

Orkdal

Sør-Trøndelag

7 (12)

 

7

24.07.01

 

 

BA 21273

(H)

Sjømoen, Hølonda

Melhus

Sør-Trøndelag

1 (1)

 

8

25.07.01

 

 

BA 21274

(H)

Svorkbygda

Orkdal

Sør-Trøndelag

5 (18)

 

9

29.07.01

 

 

BA 15239

(V)

Amundal, Sørdalen

Åfjord

Sør-Trøndelag

7 (11)

 

10

29.07.01

 

 

BA 15240

(V)

Amundal, Sørdalen

Åfjord

Sør-Trøndelag

2 (5)

 

11

02.08.01

 

 

BA 23166

(H tibia)

Skjelstadmarka

Stjørdal

Nord-Trøndelag

6 (15)

 

12

02.08.01

 

 

BA 23167

(V tibia)

Skjelstadmarka

Stjørdal

Nord-Trøndelag

7 (10)

 

13

03.08.01

 

 

BA 21276

(V)

Litjnævet, Hølonda

Meldal

Sør-Trøndelag

1 (1)

Funnet død, trolig av huggormbitt

14

03.08.01

 

 

BA 21275

(H)

Husdalen

Orkdal

Sør-Trøndelag

12 (27)

 

15

06.08.01

 

 

BA 21302

(H)

Lomunddal

Rindal

Møre & Romsdal

4 (6)

 

16

06.08.01

 

BA 21301

(H)

Lomunddal

Rindal

Møre & Romsdal

7 (21)

 

17

08.07.02

 

BA 21303

(H)

Lomunddal

Rindal

Møre & Romsdal

2 (11)

 

Nr

Dato

V- fot

H- fot

Stålring

Merkested

Kommune

Fylke

Antall kontr.

Kommentar

18

10.07.02

 

 

BA 21304

(H)

Litjnævet, Hølonda

Meldal

Sør-Trøndelag

1 (8)

 

19

11.07.02

 

 

BA 21305

(H)

Husdalen

Orkdal

Sør-Trøndelag

2 (5)

 

20

11.07.02

 

 

BA 21306

(V)

Husdalen

Orkdal

Sør-Trøndelag

2 (5)

 

21

12.07.02

 

 

BA 21307

(V)

Sjømoen, Svorksjøen, Hølonda

Melhus

Sør-Trøndelag

2 (4)

 

22

22.07.02

 

 

BA

11902

(V)

Myran, Hermstad, Stadsbygd

Rissa

Sør-Trøndelag

5 (5)

 

 

 

Trekkrute

Tranen som ble merket i 1996 på Hølonda i Melhus kommune, er blitt sett flere ganger hvert år etter dette, og hele trekkruten er nå avdekket for dette individet. Det samme gjelder også noen av de tranene som er merket senere. Alle følger den vest-europeiske trekkruten (fig. 1 og tab. 4), dvs. fra Norge via Hornborgasjöen i Sverige, Rügen i Nord-Tyskland, gjennom Frankrike til Spania.

 

 

Fig. 1. Funnsteder for de 16 tranene som er

merket i Norge.

 

Alle de 17 tranene som er merket i Melhus, Meldal, Orkdal og Rindal kommuner kommer til den store rasteplassen på Ree-åkrene i Meldal første høsten, sammen med sine foreldre.  I 2001 ble det merket to traner i Åfjord, disse trakk ført over Trondheimsfjorden til Levanger og derved lengre øst enn de førstnevnte. Det samme var tilfelle med to merket på Stjørdal, som ble sett på rasteplassen i Selbu samme høst. Det uventede var imidlertid at en fra hvert av disse tvillingparene (nr. 9 og 11) kom sammen tilbake til Hølonda i juni 2002 og var på rasteplassen i Meldal i høst. Det motsatte har vært tilfelle for to av de som ble merket i 2000 (nr. 3 Lia, og nr. 6 Svorkbygda), og to fra 2001 (nr. 14 Husdalen og nr. 16 Lomunddal). Disse er sett i Steinkjer, Namdalseid og Snåsa og kan tyde på at de er i ferd med å finne seg et hekkeområde i disse traktene.

 

 

Tabell 4. Antall fargemerkede traner som er sett i ulike land i Europa og antall avlesninger.

 

1995

1996

2000

2001

2002

Totalt

Antall merket

1

1

4

10

6

16

Antall traner gjenfunnet

0

1

4

10

6

15

Antall gjenfunnet utenfor Norge totalt

0

1

2

5

5

8

Antall gjenfunnet i Sverige

0

1

1

3

0

5

Antall gjenfunnet i Tyskland

0

1

2

6

5

14

Antall gjenfunnet i Frankrike

0

1

0

2

1

4

Antall gjenfunnet i Spania

0

1

2

4

0

7

Antall gjenfunnet som 2K i Midt-Norge

0

1

1

5

-

7

Antall døde pr. 31.12. 2002

1

0

1

2 + 1?

0

4 + 1?

Antall i live pr. 31.12. 2002

0

1

3

7 + 1?

6

17 + 1?

Antall avlesninger

0

41

56

115

38

250

Gj.snitt. ant. avlesninger pr. trane pr. år

0

6,3

5,6

7,7

12,7

4,9

Antall geografisk separate avlesninger

0

24

24

52

14

114

 

Så langt er ingen av de midt-norske tranene sett i Sør-Norge om høsten, imidlertid ble den fra 1996 sett i Vestfold våren 2000, egentlig langt ute av kurs. Fra Sverige er kun to trane sett på høsttrekk ved Hornborgasjöen, mens fire er sett i det området om våren. Det ser nesten ut til at de fleste drar direkte til Rügen i Nord-Tyskland om høsten, der ti av dem er sett på sitt første høsttrekk og totalt 14 på både vår- og høsttrekk (se vedlegg).

 

Det har tidligere vært antatt at tranene på sitt første vårtrekk (2K) stopper opp i Tyskland, og at de først som 3K (to år gamle) kommer til hekkeområdene. Resultatene så langt viser at dette ikke er tilfelle med alle. I alt 7 av maksimum 14 aktuelle traner ble sett i Trøndelag som 2K, enten om sommeren eller om høsten. Andre ble imidlertid sett i Tyskland eller Sverige i mai som 2K og ble ikke registrert i Norge senere samme år. Dette kan tyde på at de oversomret lengre sør. Det er derfor klart at i hvert fall noen av de trønderske tranene kommer opp til Trøndelag som 2K.

 

Dødelighet

Av de 22 fargemerkede traneungene er kun en funnet død (nr. 13 Litjnævet 2001, se tab. 3), bare to dager etter merking. Obduksjonen av denne ungen kan tyde på at den døde av huggormbitt. I tillegg til denne døde trolig nr. 1 (Hornindalsvatnet i 1995) og nr. 5 (Svorkbygda 2000) før de forlot hekkeområdet, eller like etterpå. Ellers forsvant nr. 10 (Amundal 2001) under trekket mellom Ronglan og Stjørdal, mens tvillingen ble sett videre under trekket. I tillegg til disse er nr. 7 (Sjømoen 2001) kun sett en gang etter at den forlot hekkeområdet.

 

Normalt vil ikke en negativ observasjon av en fargemerket fugl kunne gi en konklusjon om at den er død. Dette kan også være tilfelle når det gjelder enkelte av disse tranene, men av de 17 tranene som ikke er nevnt ovenfor som død eller mulig død, ble 16 sett under høsttrekket i 2002. Tranene er relativt lette å observere og avlese fargekombinasjonene på, og dette viser at trane er en av de beste fugleartene å utføre denne typen overvåkning på.