Fargemerking av trane i 2001

Jostein Sandvik

 

De europeiske tranene har tre markerte trekkveier fra hekkeområdene i Nord-Europa og sørover til vinterkvarterene. Den vesteuropeiske trekkruten går fra Nord-Tyskland, Rügen-området, sørvestover gjennom Frankrike til Spania. De fleste av de 90 – 110.000 tranene som trekker denne veien overvintrer i Extremadura i det sentrale Spania, noen drar til Portugal og Marokko, mens en stadig økende andel nå stopper i Sør-Frankrike. De fleste tranene fra Sverige, Danmark, Polen og Tyskland og trolig de norske følger denne ruten. Den øst-europeiske trekkruten går fra Finland, Karelen og de baltiske landene via grenseområdene mellom Polen og Tyskland, via Ungarn, Sicilia til Tunis. Det er ca. 70-85.000 traner som følger denne ruten. Noen av de svenske tranene følger også denne ruten, og de har til og med 3 – 4 fugler som først har overvintret i Spania, men som så er registrert under trekk i Ungarn.

 

Her i landet er kanskje trane den vanligste arten som nesten ikke har vært ringmerket noen av her i landet. Fram til 1994 var det kun merket tre traner og i tillegg ble en unge merket i Trysil 1999, uten fargeringer. Disse fuglene har ikke gitt et eneste gjenfunn, så langt. Dette viser årsaken til og som det framgår nedenfor, den meget store betydningen fargemerking har på en så stor og iøynefallende art  som trane. Fargemerking av traner startet i Sverige i 1985,  og en rekke vesteuropeiske land fulgte raskt etter. De fleste tranene fanges som ikke flygedyktige unger i hekkeområdet, men det er også merket en del traner under trekket og på overvintringsområdene i Frankrike og Spania. De siste årene er nesten alle blitt merket i hekkeområdene.

 

Fra starten ble det i Sverige og Finland brukt alfanumeriske ringer, dvs.  i Sverige en 7 cm lang ring med en kvit bokstav og to kvite tall. Etter noen år ble det bestemt å gå over til rene fargeringer, med tre farger på hver fot. Fargeringene plasseres over tarsleddet, på tibia, mens stålringen er satt nede på tarsen. Det brukes 6 ulike farger: Kvit, svart, gul, rød, blå og grønn. Fargen(e) på venstre fot angir landskoden (se tabell 1), mens de på høyre fot er individkoden. Metallringen settes vanligvis på tarsen på vanlig måte, og det varierer hvilken fot den er satt på. Det er derfor viktig å oppgi dette ved avlesning av ringer. I Sverige er det de siste årene gått over til en rød stålring, som utgjør den nederste ringen i landskoden. I tillegg til dette er det også brukt ringer med radiosendere i flere land, som har gitt ekstra mye informasjon.

 

 

Tabell 1. Fargeringene på venstre tibia angir hvilket land tranene er merket. En lang ring tilsvarer tre vanlige fargeringer. Med unntak av de to tranene som ble merket i 1995 og 96, har alle norske traner gul ring øverst i individkoden på høyre fot. Denne kombinasjonen er imidlertid også brukt i Sverige.

Land

Fargekoder venstre fot

Norge og Sverige

Rød (lang)

Rød-kvit-rød

Rød-blå-rød

 

 

Finland

Gul (lang)

Gul-rød-gul

Gul-svart-gul

Gul-kvit-gul

Gul-blå-gul

Estland

Kvit-svart-kvit

 

 

 

 

Tyskland

Blå (lang)

Blå-kvit-blå

Blå-rød-blå

Blå-svart-blå

 

Polen

Grønn (lang)

 

 

 

 

Russland

Kvit (lang)

 

 

 

 

Israel

Grønn-rød-grønn

 

 

 

 

Ved utgangen av 2001 var det totalt merket 20 traner her i landet, 16 av dem med fargeringer (tab. 2). En oversikt over de 16 fargemerkede tranene er satt opp i tabell 3, med merkested og tid. I og med at de aller fleste av de fargemerkede tranene er merket de to siste årene, er det ennå relativt begrenset med biologiske data en kan trekke ut fra materialet, med kun et halvårs levetid på de 10 siste, 1,5 år på 4 og 5,5 år på den eldste.  Tiltross for dette er det allerede kommet inn et betydelig observasjonsmateriale, totalt 106 avlesninger på 58 geografisk separerte lokaliteter (tab. 3). Tranene er relativt lett å observere og avlese fargekombinasjonene på, men noen farger (blå/grønn og gul/kvit) kan være lett å forveksle i dårlig lys.

Tabell 2. Antall ringmerkede traner i Norge.        

År

Fargemerket

Kun metallring

1942-70

 

3

1995

1

 

1996

1

 

1999

 

1

2000

4

 

2001

10

 

Totalt

16

4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tranene er fugler med lav reproduksjonsrate og høy levealder. Fra litteraturen er det kjent at de etablerer par og starter å hekke i 3 – 4 årsalderen. De får 1 – 2 unger, men ofte er det mislykket. Et av de viktigste målene med dette merkeprosjektet, i tillegg til å avdekke selve trekkveiene, er å se på spredningen fra klekkested til valg av eget hekkeområde og å finne hvor gamle de blir og hvor mange unger får de i løpet av livet. Så langt er det kun Reksåstranen fra 1996 som har etablert seg i et hekkeområde. Det er ikke påvist at den har gjort hekkeforsøk, men mye tyder på at den har gjort det på et myrområde ved Bergemsvatnet i Tingvoll kommune (pers. med. Ketil Valde). Den hadde teablert par og ble sett i nærheten i mai 1999 (tre år gammel) (pers. med. Nils-Olav Taløy). Trolig ble det ikke gjort forsøk på hekking da, men både i 2000 og 2001 har den oppholdt seg ved Bergemvatnet, men ikke kommet med unger til rasteplassen i Meldal, der den oppholder seg en periode i september.

 

  Fig. 1. Funnsteder for de 16 tranene som

  er merket i Norge.

Tabell 3. Fargemerkede traner i Norge pr. 2001.

 

Nr

Dato merket

Merkested

Kommune

Fylke

Antall kontr.[1]

Kommentar

1

22.07.95

Åsebønakken, nordsiden av Hornindalsvat

Eid,

Sogn &

Fjordane

 

0

Trolig død som unge

2

20.07.96

Reksåsvatnet, Hølonda

Melhus

Sør-Trøndelag

 

20 (32)

 

3

18.07.00

Lia gård, Løkken

Meldal

Sør-Trøndelag

3 (4)

 

4

22.07.00

Svorkmyran naturreservat

Orkdal

Sør-Trøndelag

5 (18)

 

5

01.08.00

Svorkbygda

Orkdal

Sør-Trøndelag

1 (2)

Trolig død som unge

6

01.08.00

Svorkbygda

Orkdal

Sør-Trøndelag

5 (9)

 

7

24.07.01

Sjømoen, Hølonda

Melhus

Sør-Trøndelag

1 (1)

 

8

25.07.01

Svorkbygda

Orkdal

Sør-Trøndelag

2 (4)

 

9

29.07.01

Amundal, Sørdalen

Åfjord

Sør-Trøndelag

4 (7)

 

10

29.07.01

Amundal, Sørdalen

Åfjord

Sør-Trøndelag

2 (5)

 

11

02.08.01

Skjelstadmarka

Stjørdal

Nord-Trøndelag

2 (2)

 

12

02.08.01

Skjelstadmarka

Stjørdal

Nord-Trøndelag

2 (2)

 

13

03.08.01

Litjnævet, Hølonda

Meldal

Sør-Trøndelag

1 (1)

Funnet død, trolig av huggormbitt

14

03.08.01

Husdalen

Orkdal

Sør-Trøndelag

4 (9)

 

15

06.08.01

Lomunddal

Rindal

Møre & Romsdal

4 (6)

 

16

06.08.01

Lomunddal

Rindal

Møre & Romsdal

4 (6)

 

 

 

Tranen som ble merket i 1996 på Hølonda i Melhus kommune, er blitt sett flere ganger hvert år etter dette, og hele trekkruten er nå avdekket for dette individet. Det samme gjelder også noen av de tranene som er merket i 2000 og 2001. Alle følger den vest-europeiske trekkruten (fig. 1 og tab. 4). Alle de tranene som er merket i Melhus, Meldal, Orkdal og Rindal kommuner benytter den store rasteplassen på Ree-åkrene i Meldal om høsten. I 2001 ble det merket to traner i Åfjord, disse trakk ført over Trondheimsfjorden til Levanger og trakk derved lengre øst enn de førstnevnte.

 

Tabell 4. Antall fargemerkede traner som er sett i ulike land i Europa og antall avlesninger.

 

1995

1996

2000

2001

Antall merket

1

1

4

10

Antall traner gjenfunnet

0

1

4

10

Antall gjenfunnet utenfor Norge totalt

0

1

2

5

Antall døde pr. 31.12. 2001

1

0

1

2 + 2?

Antall i live pr. 31.12. 2001

0

1

3

6 + 2?

Antall gjenfunnet i Sverige

0

1

0

1

Antall gjenfunnet i Tyskland

0

1

2

4

Antall gjenfunnet i Frankrike

0

1

0

0

Antall gjenfunnet i Spania

0

1

1

2

Antall gjenfunnet som 2K i Midt-Norge

0

1

1

-

Antall avlesninger

0

32

33

43

Gj.snittlig antall avles-ninger pr. trane pr. år

0

5,8

5,5

8,6

Antall geografisk separate avlesninger

0

20

14

26

 

Så langt er ingen av de midt-norske tranene sett i Sør-Norge om høsten, imidlertid ble den fra 1996 sett i Vestfold våren 2000, egentlig langt ute av kurs. Fra Sverige er kun en trane sett på høsttrekk ved Hornborgasjöen, men den fra 1996 blir sett i det området nesten hver vår. Det ser nesten ut til at de drar direkte til Rügen i Nord-Tyskland, der 6 av dem er sett på sitt første høsttrekk.

 

Det har tidligere vært antatt at tranene på sitt første vårtrekk (2K) stopper opp i Tyskland, og at de først som 3K (2 år gamle) kommer til hekkeområdene. Resultatene så langt viser at dette ikke er tilfelle med alle. Både trane nr. 2 og 6 (jf. tab. 3) ble sett i Trøndelag som 2K. Både dette og mange andre spørsmål håper vi å få svar på etter hvert, og vi vil komme tilbake til dette med nye avsløringer av tranenes familieliv i kommende nummer av Ringmerkaren.

 

Dersom du skulle være så heldig i få sett en fargemerket trane, så vær grundig i avlesningen av fargene. Flere kan forveksles i dårlig lysforhold, spesielt blå og grønn. Noter tid og sted og fargekombinasjon og prøv å få med hvor metallringen er plassert. Det er også av interesse å vite om de er i etablerte par, og om mulig hvilket kjønn den merkede har. Observasjonene sendes: Jostein Sandvik, Finn Bergs vei 1B, 7022 Trondheim, mobil: 917 93 867.

 

 

 

 

 



[1] Antall kontroller per 31.12. 2001. En kontroll er her definert som observasjoner i geografisk separate områder med forflytninger i mellom. Om en trane kommer til samme rasteplass både vår og høst, så regnes det som 2 kontroller. I parentes angis totalt antall observasjoner (avlesninger).